Hva foregår i Kina? Finner vi svar i Sovjetunionen, Jugoslavia og USA?

 

Sovjetunionen ramlet fra hverandre i 1991. Jugoslavia gikk gjennom en blodig oppsplitting på 1990-og 2000-tallet. Begge regimer forsøkte å holde kontroll over mange nasjonaliteter og etniske grupper slik Kina også gjør i dag. USA fremstår som velfungerende multietnisk samfunn. Kan det være noe å lære der?

Sovjetunionen ramlet fra hverandre i 1991. Den 8. desember i 1991 ble Sovjetunionen formelt oppløst da Russland, Ukraina og Hviterussland undertegnet Minsk-avtalen som erklærte Sovjetunionens oppløsning. Den 12 desember bekreftet den russiske kongressen avtalen og fordømte samtidig avtalen fra 1922 om Sovjetunionens opprettelse. Dermed var Sovjetunionen også formelt opphørt å eksistere. Før dette hadde Mikhail Gorbatsjovs reformprogram (Perestrojka = omstrukturering) gjort endringer som av mange ble oppfattet som positive, men som også skapte misnøye og motstand. Sovjetunionen av 1922 var på papiret et samvelde av 15 autonome republikker, men der den russiske sovjetrepublikken var klart dominerende. 

Etter Sovjetunionen satt man igjen med 15 selvstendige stater inklusive Russland. Estland, Latvia og Litauen var blant disse. Det var også Hviterussland og Ukraina. Poenget her er at med dette fikk en rekke folkegrupper større frihet til å dyrke egen kultur og historie, med andre ord sin egen etnisitet. Med Sovjetunionen forsvant også Warszawapakten, en forsvarsallianse mellom Sovjetunionen og Bulgaria, Romania, Tsjekkoslovakia, Ungarn. Den ble formelt avviklet 1. juli 1991. Da hadde allerede Albania, Polen og Øst-Tyskland gått ut av alliansen.

Jugoslavias blodig oppsplitting på 1990-og 2000-tallet. Det Jugoslavia vi her tar for oss var en sosialistisk stat etablert etter andre verdenskrig, den 29. november 1945. Opprinnelig var navnet Den demokratiske føderasjonen Jugoslavia, men ble i 1946 omdøpt til Den føderale folkerepublikken Jugoslavia og senere til Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia. Republikkene var Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Makedonia, Serbia og Slovenia. Dette Jugoslavia, ledet av Tito, tok etter hvert avstand fra Stalin som ønsket å innlemme Jugoslavia i Sovjetunionen. Fra 1990 kranglet man i Kongressen til forbundet for kommunister i Jugoslavia om fremtiden til Forbundet og Jugoslavia. Den 25. Juni 1991 erklærte republikkene Slovenia og Kroatia uavhengighet. Dette utløste den såkalte Tidagerskrigen i Slovenia. I september erklærte Makedonia uavhengighet uten motstand. Den 8. oktober samme år bekreftet Kroatia sin uavhengighet. I november 1991 vedtok FNs sikkerhetsråd en resolusjon som la grunnlag for fredsbevarende operasjoner i Jugoslavia. Slovenia og Kroatia ble internasjonalt anerkjent 15. januar i 1992. Den 28. april samme år blir Den føderale republikken Jugoslavia opprettet av Serbia og Montenegro. Under og etter dette ble det mye uro og krig i området helt frem til årtusenskiftet. Man regner med at så mange som 300.000 kan ha blitt drept og millioner ble drevet på flukt. Den 4. februar 2003 sluttet Jugoslavia å eksistere og i juni 2006 erklærte Montenegro seg som selvstendig stat. Poenget her er også at med Jugoslavias avvikling fikk vi syv nye land i Europa med folkegrupper som mer fritt kunne dyrke egen kultur og historie.

Kina som flernasjonalitets- eller multikulturelt samfunn. Den kinesiske befolkningen består i dag av en etnisk majoritet og 55 minoriteter. Han-kineserne (hanzu) utgjør det store flertallet på over 90%. De etniske minoritetene utgjør bare litt over 8% av befolkningen, men teller allikevel 110 millioner mennesker. Atten minoriteter omfatter over 1 millioner mennesker. Uigurene, Tibetanerne, Mongolene og Koreanere er blant disse. Kina er i dag administrativt delt i 23 selvstyrte provinser og fem selvstyrte minoritetsregioner. Disse siste er: Den tibetanske autonome regionene for tibetanerne, Ninghia for den muslimske gruppen hui, Xinjiang for uigurene, Indre Mongolia for mongolene og Guangxi for zhuang-folket. "Systemet for autonomi for nasjonale minoriteter" gir de 55 offisielt anerkjente minoritetene rett til selvbestemmelse på visse arenaer på forskjellige nivåer i det administrative systemet. Loven bak dette er fra 1984 og slår fast at det ikke er tillatt å diskriminere personer på grunn av etnisk tilhørighet. Men å undergrave Folkerepublikken er uansett forbudt.

Dr. Uradyn E. Bulag ved Avdelingen for Sosial antropologi ved Universitetet i Cambridge i England har spesialisert seg på studier av etnisitet, nasjonalisme og kultur i Kina, Japan, Taiwan og Indre Asia (Mongolia og Tibet). I en artikkel utgitt i The China Journal no. 86 i juli 2021 beskriver han hvordan man i Kina har kjempet med to konkurrerende institusjonelle stats-former: En etnisk ensrettet en-nasjon-stat og som alternativ en stat satt sammen av mange nasjonaliteter. Senere i artikkelen refererer han til Zhu Weiqun, visedirektør i det kommunistiske partiets «Samlet Front Arbeidsdepartement», som arbeider med minoritets spørsmål. Han fremstår som talsperson for en aggressiv innføring av kinesisk språk blant Kinas minoriteter slik at de kan kommunisere med Han Kineserne. Han gir også uttrykk for, som sin oppfatning, at den politikk som i dag føres overfor Kinas minoritets-grupper er «en tikkende bombe». Som eksempel på en slike bomber som futtet av bruker han sammenbruddet av Sovjetunionen og Jugoslavia.

Bulag viser et annet sted i samme artikkel til sosiologen Ma Rong utdannet ved det amerikanske Brown University i Providense på Rhode Island, et av USAs eldste. Ma Rong underviser i dag på Universitetet i Peking. Han argumenterer for at Kinas politikk som bygger på lokale minoriteters nasjonalisme med en viss regional autonomi åpner muligheter for utenlandsk imperialistisk oppmuntring. Dette kan føre til Kinas disintegrasjon. Også han viser til sammenbruddene i Sovjetunionen og Jugoslavia som eksempler. Han mener US-multikulturalisme kan være en kur for de vanskelighetene Kina nå møter hos sine 

USA som velfungerende multietnisk samfunn. USA har i dag ca. 330 millioner innbyggere. Befolkningen stammer opprinnelig fra alle verdensdeler og er sammensatt av mange etniske grupper. Størstedelen av befolkningen er hvite, med opprinnelse fra Tyskland, Irland og England. Spansktalende fra Latin-Amerika er en annen stor gruppe. Det er også afrikansk-amerikanere, med opprinnelse fra ulike afrikanske land. USA har også folkegrupper som nedstammer fra amerikanske urfolk. Det finnes motsetninger mellom folkegrupper i USA, men etter uavhengighetskrigen og uavhengighets-erklæringen i 1776 og borgerkrigens slutt i 1865 har det amerikanske samfunnet stort sett fungert som en samlet enhet og da særlig holdt sammen i kriser. Ingen folkegrupper har truet med opprør rettet mot løsrivelse. 

I studieåret 2019-2020 studerte 372.000 kinesere ved universiteter i USA. Mange av disse ved USAs toppuniversiteter. Kineserne var med dette 35% av den internasjonale studentpopulasjonen i USA og klart største gruppe utenlandsstudenter. Antallet kinesiske studenter har økt jevnt fra ca. 130.000 i 2009/10. Kinesiske studenter i USA har IT, elektronikk, kinesisk språk og litteratur som sine første valg, men mange velger også samfunnsfag. President Xi Jinpings datter, Xi Mingze, har studert psykologi og engelsk ved prestisjetunge Harvard-universitetet i Cambridge i Massachusetts. Rundt regnet 80-90% av studentene returnerer til Kina etter endt utdannelse. Kunnskapen om og, kan man anta, kanskje beundringen for USA er derfor klart til stede i Kina, som antydet ovenfor med referanse til Rong. Bulag har sin utdanning fra Cambridge universitetet i England. I England er det nå omtrent like mange kinesiske studenter som det er englendere. Hva blir det slags samfunn vi får i Kina med slik inspirasjon?